Det som skjer og det jeg tenker på
Mine tanker og ideer om diverse temaer
Fotografier, tegninger, datakunst og sånt
Ting som ikke hører til i noen andre kategorier
Andre blogger, interessante sider osv.
I dag begynte turen mot den franske rivieraen for... vel, nok en gang for vår del; "vi" er da meg, mamma og pappa. Vi dro fra Bergen cirka ti på ti i morges, og kjørte over fjellet mot Oslo. Norge er et fint land, og spesielt på vestlandet er det mye nydelig å se. Bratte fjell, flotte fjorder, og folk som har bygget hus på helt sinnsyke steder. Vi fulgte E16, og fikk sett på fallskjermhoppere på Voss, cruiseskip i Flåm og terrengsyklister når vi kom igjennom Hemsedal. Østlandet var egentlig ikke fullt så spennende å se på; det var mye skog, og det var stort sett det. Men det er nå frodig og fint likevel, da - det er tross alt norsk det også ;)
I hvertfall, nå sitter vi på Stena Line sin båt fra Oslo til Fredrikshavn. Lugaren vår er en liten 4-køyers, med toalett og dusj, så det er egentlig helt greit for en overnatting. Vi spiste middag på restauranten her tidligere, og nå har vi nettopp vært på litt shopping. Selv kjøpte jeg meg en shorts og en skjorte, diverse sprit og litt snop, så jeg har klart å bruke noen titalls hundrelapper i dag også. Men uansett, det blir vel 12 timer på veien i morgen, så jeg legger meg nå så jeg er opplagt for turen. Dårlig stemning å sove mens du kjører ;)
Nå er fire uker med avansert førstehjelpskurs vel overstått, og vi er i gang med den siste permen før vi dimmer om litt over fem uker. Siden det tross alt er en såpass kort perm, og det er så kort tid til vi dimmer, bestemte jeg meg på å henge meg på en velferdstur til Svalbard med folk i bataljonen. Så 17. mai-feiringen i år er lagt til Spitsbergen fremfor Bergen, nærmere bestemt Longyearbyen.
Svalbard er ganske imponerende i seg selv - det er stort og vakkert, med mange fjellformasjoner som er ganske forskjellig fra det jeg har sett på fastlandet. Men kulturen og tradisjonene her er også ganske særegne, og mye (om ikke alt) stammer fra gruvedriften som har pågått her opp igjennom årene. For eksempel tar man av seg skoene før man går inn steder. På hotellet, på museer og så videre. Det ser litt noldus ut med kontorjegere som sitter bak pulten sin i finklær på sokkelesten, men men.
Vi har ennå til gode å bli angrepet av isbjørn, men den muligheten kommer når den kommer. Personlig føler jeg ikke noen spesiell trang til å bli spist med det første, men det hadde jo vært greit å få sett en ekte isbjørn i levende live likevel. Vi var innom Svalbardmuseet og fikk sett på en svær utstoppet en, og det er litt rart at noe som ser så fredelig og snilt ut faktisk har veldig lyst til å tygge litt på nakken din eller slå deg litt i hjel. Psykologisk spill, sier nå jeg. Men sånn fungerer naturen rett og slett.
Uansett, jeg skal skrive litt mer utfyllende om stedet og det som har skjedd her når... vel, når det har skjedd mer her.
Endelig fredag, etter en litt (men bare litt) innholdsrik uke tilbake i indre Troms. Jeg kom tilbake på mandag, og dro fra sol og varme i Bergen til et grått og regntungt øst-Norge. Jeg skjønte vel egentlig allerede der at det ikke kom til å bli noe bedre lenger nord, men men.
Nå er jeg i hvertfall tilbake, og denne uken har det vært litt frem og tilbake med soldataksjonen, og mye om og men rundt en årbok jeg er i ferd med å få i stand også. Det blir en del å gjøre med begge deler fremover, i tillegg til at jeg skal på områdeutvalg på Trondenes fra søndag til tirsdag. Dette klaffer jo selvfølgelig helt perfekt med at jeg egentlig har kurs i anatomi og fysiologi (forkurs for førstehjelp nivå 3) hele uken, som allerede er ganske intenst på lesingen, og som da blir halvert. Det blir jævlig mye lesing fremover for å si det sånn! Men som den (nesten) evige optimisten jeg er, kan jeg ikke si annet enn at jeg er sikker på at jeg skal ro alt dette i land. Det er på ingen måte uoverkommelig.
Som en liten fotnote har jeg dillet litt så jeg nå viser Twitter updates på forsiden her. Det blir en fin måte å få litt dynamikk på siden - kan oppdatere Twitter via SMS og alt. Så virker det kanskje litt kortere mellom blogginnleggene i hvertfall!
Ja, i dag er dagen. Rettere sagt dagen før dagen. Eller bare dagen, alt etter hvordan du ser på det. Hvis det er dagen før dagen, vil det nemlig si at jeg reiser hjem på perm i morgen! Resten av kvelden kommer til å gå med til å pakke og gjøre meg klar. Bussen går herfra ca. klokken 5:30 i morgen, så alt må være klappet og klart før jeg legger meg i kveld.
Hvis i dag bare er dagen, derimot, vil det si at i dag er vendepunktet. Jepp! Som du sikkert vet (eller ikke vet), arrangerer Tillitsmannsordningen i Forsvaret en årlig aksjon som kalles Soldataksjonen. Denne aksjonen setter fokus på temaer som er aktuelle i Forsvaret og samfunnet i dag. Tidligere temaer har satt fokus på sikkerhet, kosthold og lignende. Årets aksjon, som har fått navnet Dream Team, omhandler kvinner i Forsvaret, fordommer og holdninger knyttet til dette, og hvilke utfordringer vi står ovenfor.
Min oppgave i forbindelse med denne aksjonen er å lage et arrangement for en dag for soldatene i min bataljon. Dette har ikke akkurat gått fort, for å si det sånn - det har blitt en nedprioritert og til tider glemt sak, noe som selvfølgelig er dumt. For å sette ting i perspektiv har jeg ligget 4 måneder bak det originale tidsskjemaet. Uansett. Med dette som bakgrunn, måtte det selvfølgelig enkelte... tiltak til for å få hjulene til å rulle igjen. Og tiltak ble det. I dag har jeg sittet sammen med de hovedtillitsvalgte for Panserbataljonen, Artilleribataljonen, Etterretningsbataljonen, og en av de områdetillitsvalgte for Troms og Finnmark, og det virker som om vi endelig har kommet oss bort fra på stedet hvil. Jeg har vært litt umotivert og slapp i forbindelse med aksjonen, men i dag følte jeg virkelig at jeg fikk gnisten tilbake. Vi har fordelt arbeidsoppgavene mellom oss og jeg har laget min egen todo-liste, og jeg er skikkelig klar for dette nå. Dette skal bli en helt rå aksjon - Setermoen Garnison er en av landets aller største leirer, og da skulle det bare mangle at den får den beste Soldataksjonen også.
Jeg kommer nok til å slenge ut litt mer info om nøyaktig hva vi har kommet frem til etter hvert - akkurat nå følte jeg bare for å få det ut og fortelle hvor begeistret jeg er over det vi har kommet frem til og det fantastiske potensialet som ligger bak. Alt virker plutselig mye lysere, og jeg ser at det faktisk kan - og vil - fungere. Jeg gleder meg til tiden fremover!
Men først kommer påskeferien. Jeg gleder meg selvfølgelig til den også, men jeg kommer nok ikke til å ta fullstendig ferie. Jeg har såpass mye å ta fatt i, så jeg kommer til å gjøre det jeg har mulighet til å gjøre hjemme i påsken, så jeg er så godt forberedt som mulig til møtet vi skal ha i uken etter påskeferien. Dette blir spennende!
As usual, I haven't written in a while now. Army's keeping me busy, and I've prioritized other things than web development during my free time. I've played lots of football with all it's ligament-spraining joy, and I spent last week in Bodø for a course in EHS. It was a thorough and well made course, with knowledgeable and charismatic speakers and a relaxed atmosphere. Plus, the temperature in Bodø felt like summer compared to the place where my garrison is located, so all in all my experiences were great throughout the course. Apart from the presentations, we had time for social activities, and we all had a really good time together.
Anyway, I haven't done much coding on this site either, but that doesn't mean I'm through with programming. Nowadays I'm eagerly reading C++ tutorials and snippets in order to learn that language. I've programmed a bunch before, so I have a grasp of the fundamental concepts, but there's still a huge amount of things I want (and need) to learn. I'm excited about it though, and I've learned a lot in a short time already, so I'm only looking forward to what's still to come.